Les med intensjon for bedre effektivitet

Selektiv lesing er en teknikk som kan hjelpe oss med å finne relevant informasjon i kilder på en mer effektiv måte, og dermed gjøre oss mer produktive.

Å sette seg et mål før man leser en tekst har for meg vært en svært viktig lærdom.

Det høres kanskje absurd ut, at noe så enkelt kan være av betydning, men å lese med intensjon har økt min effektivitet betraktelig.

Overflod av informasjon

Tidligere satt jeg min ære i å lese alle bøker jeg startet på fra perm til perm. Det krevde selvsagt både tid og energi. I tillegg skrev jeg mange notater og markerte en rekke setninger.

Resultatet ble at jeg satt igjen med masse informasjon som spriket i alle retninger. Det meste virket viktig, og notatene hopet seg opp. Jeg satt igjen med en overveldende mengde uten å vite hva jeg skulle gjøre med dem, samtidig som motivasjonen dalte. Det forklarer den stadig voksende haugen av uleste bøker i bokhyllen.

Det å lese på måfå har altså vist seg å være lite effektivt, spesielt når det kommer til fag- og kunnskapsbøker og vanskelige temaer. Kan det å innsnevre fokusområdet være redningen?

Selektiv lesing

I følge Scheper bør man først definere hva man ønsker å få ut av en tekst, før man går i gang med lesingen. På den måten blir man flinkere og mer oppmerksom på å finne relevant informasjon, og til å overse det øvrige. Man leser med den hensikt å umiddelbart bruke den relevante kunnskapen man kommer over, skriver han ¹.

Hvis jeg for eksempel ønsker å skrive om gode teknikker for læring, vil jeg velge bøker om dette spesifikke emnet, men jeg kan også finne relevant informasjon i andre bøker, som kun omtaler dette temaet i et kapittel eller i et avsnitt.

Hvordan går man da frem, hvis man skal lete etter kunnskap uten å lese fra perm til perm?

Scheper skriver at dersom man er kjent med materialet, kan man benytte en teknikk han kaller selektiv lesing. Det vil si at man skumleser avsnittene i stedet for å lese hvert ord og alle setninger ².

Man kan også benytte innholdsfortegnelsen for å hoppe til den delen av boken hvor man antar svaret kan ligge, for så å sonderer sidene etter relevant informasjon.

Hvis materialet eller temaet derimot er vanskelig eller ukjent bør man ta seg bedre tid, og lese mer tradisjonelt fra start til slutt. Prøv likevel å begrense notater og markeringer til bokens hovedideer. Man kan heller komme tilbake til boken ved en senere anledning, om man trenger flere detaljer.

Å lese med intensjon har som nevnt vist seg å være en svært nyttig teknikk for min del, og vil utvilsomt inngå i svaret på spørsmålet «hvordan leser man bøker og andre tekster på best mulig måte?» som jeg stiller i min søken etter et effektivt kunnskapssystem.