Hvordan velge gode kilder

At nivået og kvaliteten på egen kunnskap beror på kildene er kanskje opplagt, men hvordan finner og velger man de beste ressursene?

I følge Kildekompasset.no finnes det to typer kilder å velge mellom:

1. primærkilder
2. sekundærkilder.

Et eksempel på en primærkilde er en forskers forskningsrapport, mens en avisartikkel som omtaler forskningsrapporten er en sekundærkilde.

Førstnevnte er å foretrekke, da den er basert på opphavspersonens egne tanker, erfaringer og forskning. Sekundærkilden er basert på journalistens forståelse og tolkning av rapporten.

Derfor bør man strebe etter å benytte primærkilder, for å gjøre opp sin egen mening, i og med at sekundærkilder kan ha misforstått eller feiltolket primærkilden, eller ha en agenda eller egeninteresse av å omtale originalmaterialet på en spesifikk måte.

Er alle primærkilder gode?

At noe er en primærkilde er selvsagt ikke i seg selv ensbetydende med kvalitet. Man bør derfor undersøke flere aspekter ved kilden før man avgjør nyttighetsgraden.

Kildekompasset lister opp en rekke relevante spørsmål man kan stille seg ved en slik vurdering:

• Er opphavspersonen troverdig?
• Er kilden fortsatt aktuell?
• Brukes det referanser i kilden?
• Hvem er utgiver?
• Hva er kildens hensikt?
• Holder kilden vitenskapelig kvalitet?

Sekundærkilder er også nyttige

På samme måte som primærkilder varierer i kvalitet, kan også sekundærkilder være nyttige. I boken «Antinet Zettelkasten» poengterer forfatteren Scott Scheper hvordan man kan dra nytte av dem ¹:

• Man kan lese ulike sekundærkilder for å sammenligne andres tolkninger av primærkilden.
• Man kan lese dem for å undersøke om det er noe en selv har misforstått eller oversett.
• Man kan samle kildehenvisninger fra sekundærkilder for å undersøke om det finnes et mønster. Primærkilder som til stadighet blir henvist til er antagelig en god ressurs å søke opp.
• De kan fungere som en introduksjon til en nytt tema, men søk deretter primærkilder.

Kilder som naturlig seleksjon

Scheper sammenligner valg av kilder med naturlig seleksjon. ²

På samme måte som naturen søker etter å parre individer med størst mulig sjanse for overlevelse og reproduksjon, bør vi søke de beste kildene for høyest kvalitet på kunnskapen vår. Kilden blir som vår make, og avkommet (arbeidet) blir en blanding av egne tanker og primærkildene.

Slik jeg ser det henger kvaliteten på vår kunnskap og vårt arbeid altså sammen med kvaliteten på kildene (og på ens egen inspirasjon antar jeg?).

Det er et godt utgangspunkt for et svar på spørsmålet «hvordan vet man hvilke bøker og andre kilder man skal velge?», som jeg stiller i min søken etter en god kunnskapsprosess.